Knut
FD HBK Medlem
Nettet med hydrogen fyllestasjoner i Norge er i praksis avviklet etter at den ene eksploderte. De noen hundre bilene står stille om de ikke er var i nærheten av den eneste som fortatt fungerer. Produksjon av hydrogen skjer i hovedsak på to måter: Grønn ved elektrolyse av vatn ved hjelp av elektrisitet fra sol og vindkraft - ok måte å lagre energi på. Blå ved spaltning av naturgass og muligens fangst av CO2.
Om vi ser på den grønne løsningen og bruk i bil så trenger en omlag 4 ganger så mye elkraft som for batteribiler med samme kjørte strekning. Men dette er ikke noe stort problem da en kan benytte solkraft i eksempelvis ørkener i Afrika og Australia. Det er et stort prosjekt under planlegging i Singapore hvor de vil plassere et anlegg i Australia med undersjøisk kabel for elforsyning av bystaten samtidig som de benytter overproduksjonen av el om dagen til produksjon av hydrogen som delvis blir brukt i brenselsceller til elproduksjon om natten og overskuddet blir skipet ut fra Australia i tankskip. Det er snakk om sol og vind med en samlet produksjon i TW klassen.
Hydrogen planlegges og brukt i smelteverk, så det lille kull man trenger er det som tilsettes i stålet for hardhet.
For lagring av energi - noe som en nødvendig med vind og solkraft, så er det i dag 3 mulige løsninger, batteri, hydrogen og cryo (kulde). Batterier i lysnettet egner seg best for rask korreksjon av endringer i belastningen på nettet - eksempel på dette er Tesla batteriet i South Australia som nå bygges ut fra 100 til 150 MW men fortsatt ikke mer enn 125 MWh. Det er planer for slike store batterier med opp til 4 timer maks last og over 100 MW. Hydrogen og brenselsceller er den enkleste løsningen teknisk og NEL ASA i Norge er største leverandør av elektrolyse delen - og har vært det siden 1929. Det første cryo anlegget er under planlegging, produserer flytende luft når det er overproduksjon av el og benytter ekspansjonen til atmosfærisk luft til å drive en turbin. Fordelen for cryo er at det ikke trenger tilførsel av noe til prosessen, elektrolysen trenger vann som kan være en mangelvare i områder med mye sol.
Om vi ser på den grønne løsningen og bruk i bil så trenger en omlag 4 ganger så mye elkraft som for batteribiler med samme kjørte strekning. Men dette er ikke noe stort problem da en kan benytte solkraft i eksempelvis ørkener i Afrika og Australia. Det er et stort prosjekt under planlegging i Singapore hvor de vil plassere et anlegg i Australia med undersjøisk kabel for elforsyning av bystaten samtidig som de benytter overproduksjonen av el om dagen til produksjon av hydrogen som delvis blir brukt i brenselsceller til elproduksjon om natten og overskuddet blir skipet ut fra Australia i tankskip. Det er snakk om sol og vind med en samlet produksjon i TW klassen.
Hydrogen planlegges og brukt i smelteverk, så det lille kull man trenger er det som tilsettes i stålet for hardhet.
For lagring av energi - noe som en nødvendig med vind og solkraft, så er det i dag 3 mulige løsninger, batteri, hydrogen og cryo (kulde). Batterier i lysnettet egner seg best for rask korreksjon av endringer i belastningen på nettet - eksempel på dette er Tesla batteriet i South Australia som nå bygges ut fra 100 til 150 MW men fortsatt ikke mer enn 125 MWh. Det er planer for slike store batterier med opp til 4 timer maks last og over 100 MW. Hydrogen og brenselsceller er den enkleste løsningen teknisk og NEL ASA i Norge er største leverandør av elektrolyse delen - og har vært det siden 1929. Det første cryo anlegget er under planlegging, produserer flytende luft når det er overproduksjon av el og benytter ekspansjonen til atmosfærisk luft til å drive en turbin. Fordelen for cryo er at det ikke trenger tilførsel av noe til prosessen, elektrolysen trenger vann som kan være en mangelvare i områder med mye sol.
